Kjære Stortingsrepresentanter.
Takk for at dere har løftet opp bekymringene mange kvinner har for de juridiske gråsonene som eksisterer der rettigheter forbundet med kjønnsidentitet møter kvinners kjønnsbaserte menneskerettigheter, og for at dere har gjort det på en måte som setter fokus på problemstillingene i seg selv, i motsetning til å diskutere ideologiske forhold den ene eller den andre veien.
Vi må allikevel uttrykke vår bekymring for stortingets midlertidige vurderinger av kapittel 8 i prop 66 L. Som WHRC tok opp i høringen for justiskomiteen, omhandler majoriteten av prop 66 L de mest eksplisitte og alvorlige formene kjønnsbasert kriminalitet kan ta. Kriminalitet hvor kjønn spiller en faktor, som menneskehandel for prostitusjon, barne-ekteskap, kjønnslemlestelse og tvangsekteskap, utføres i majoriteten av tilfellene mot kvinner og jenter – og utgjør i tillegg de mest brutale, voldelige og inngripende formene kriminalitet kan ta.
I følge kapittel 8 skulle kjønn vurderes å innlemmes i straffeloven, noe som også ekspertvurderingen anbefalte. Vi reagerer på at kjønn ikke nevnes med ett eneste ord i justiskomiteens innstilling, og heller ikke diskuteres eksplisitt av noen av stortingsrepresentantene i stortingets første behandling av forslagene.
Vi stiller spørsmålstegn ved en saksgang der en faktor som skulle tas opp til vurdering, og som berører majoriteten av problemstillingene som skulle vurderes, forsvinner fra vedtak uten å bli nevnt med så mye som ett eneste ord. Så selv om vi er glade for at stortingsrepresentantene omtaler problemstillingene vi tok opp i forbindelse med at kvinner allerede nå blir politianmeldt for å forholde seg til biologisk kjønn og kjønnsbaserte menneskerettigheter, slik tilfellet var i den såkalte garderobesaken, mener vi at stortinget usynliggjør det som er selve kjernen når de verken nevner kjønn eller kvinners rettigheter i sine referanser. Dette er for oss svært alvorlig.
Flere stortingsrepresentanter forsøker å fremstille innlemmelsen av kjønnsidenitet i §185 som uproblematisk, ved å si at paragrafen skal tolkes innskrenkende, og bare skal ramme “integritetskrenkelser” og “grovt hetsende” utsagn. Dette er ikke betryggende for kvinner, som over hele verden i dag utsettes for trakassering, mister arbeidsmuligheter og inntektsgrunnlag og som blir politianmeldt, nettopp fordi det å forholde seg til biologisk kjønn og kvinners kjønnsbaserte rettigheter i seg selv oppfattes som en integritetskrenkelse. Det er ikke betryggende for kvinner når LDO omtaler nettopp det å forholde seg til biologisk kjønn og kjønnsbaserte rettigheter, slik enkeltkvinnen i garderobesaken gjorde, som nettopp “hatende og hetsende”. Kvinners kjønnsbaserte rettigheter er utformet for å eliminere vold og diskriminering mot kvinner – volden og overgrepene det er snakk om er stygg, og utføres av menn mot kvinner. Det er derfor uunngåelig at kvinners bekymringer over at hankjønn skal inkluderes i f.eks kvinnerom og kvinnefengsel, vil trekke frem stygg tematikk. Kvinner og jenter må ha rom til å kunne diskutere slik stygg tematikk, uten at dette fører til at rettsinstanser som LDO omtaler dette som hatende og hetsende. Når dette allikevel skjer, er det derfor ikke betryggende at stortinget både ignorerer kjønn, ignorerer kjønnsbasert kriminatlitet, ignorerer kvinners eksisterende menneskerettigheter og ignorerer straffeforfølgelsen av kvinner som følge av de juridiske gråsonene som oppstår mellom kjønnsidentitet og kjønn.
FNs Kvinnekonvensjon og Bejingerklæringen omhandler løfter som Norge har forpliktet seg til å holde, og som har som hensikt å eliminere alle former for vold og diskriminering mot kvinner og jenter. Kvinner og jenter er i disse erklæringene definert som hunkjønn. Årsaken til utnyttelse, vold og diskriminering mot kvinner og jenter er kjønn – og kjønn er en biologisk, objektiv og beviselig egenskap i mennesker.
Når regjering og storting foreslår å innlemme en subjektiv og ubeviselig egenskap, kjønnsidentitet, inn i diskrimineringsvern og i straffeloven, går dette direkte i mot Norges forpliktelser med FN. At dette lovforslaget diskuteres uten at kjønn nevnes med ett eneste ord, og uten en eneste referanse til kvinners eksisterende rettigheter, er i seg selv et brudd på FNs kvinnekonvensjon, som stadfester at stater skal vurdere og tilpasse lover som fører til diskriminering av kvinner.
FNs kvinnekonvensjon pålegger konvensjonsparter «å treffe alle egnete tiltak, også i lovs form, for å endre eller oppheve eksisterende lover, forskrifter, sedvaner og praksis som diskriminerer kvinner, ’’ (Artikkel 2 bokstav f); og å ta på alle felt «hensiktsmessige tiltak, herunder lovvedtak, for å sikre kvinner hel og full utvikling og framgang, slik at de garanteres utøvelsen og nytten av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter på like fot med menn.» (Artikkel 3).
Vi oppfordrer stortingsrepresentantene til å lese Erklæringen om kvinners kjønnsbaserte rettigheter, som viser hvordan konseptet kjønnsidentitet fører til konflikter med kvinners rettigheter, og at disse rettighetene og konfliktene tas med i vurderingene om hvordan man kan gi sårbare grupper bedre rettsvern i Norge.
Mvh
Women’s Human Rights Campaign.
