Til påminnelse og bekreftelse om behovet for eliminering av vold mot kvinner:
8a) Stater skal «arbeide for å sikre, med størst mulige innsats sett i lys av tilgjengelige ressurser, og, når nødvendig, innenfor rammene av internasjonalt samarbeid, at kvinner som er utsatt for vold, og når relevant, deres barn, får spesifisert hjelp, slik som rehabilitering, hjelp til barnepass og omsorg, behandling, rådgivning, helse- og sosialhjelp, fasiliteter og hjelpeprogram så vel som støttestrukturer, og at stater må iverksette alle andre nødvendige tiltak for å sikre deres sikkerhet og fysiske og psykiske rehabilitering»
(UNDEVW, FN-erklæring om eliminering av vold mot kvinner, Artikkel 4 (g)).
Disse tiltakene innebærer tilrettelegging av kjønnsdelte tjenester og fysiske rom for kvinner og jenter, for å sikre dem trygghet, privatliv og verdighet.
Hva enn det er som er tilrettelagt av offentlige eller private enheter;
slike kjønnsdelte tilbud være fordelt på grunnlag av kjønn og ikke ‘kjønnsidentitet’, og være betjent av kvinner på grunnlag av deres kjønn og ikke ‘kjønnsidentitet’.
(b) Kjønnsdelte tilbud skal innebære, blant annet, spesialiserte tilbud for kvinner og jenter utsatt for vold; som voldtektsmottak, spesialisert helsetjeneste, spesialiserte politietterforskningsfasiliteter og krisesenter for kvinner og barn som flykter fra vold i nære relasjoner eller annen vold.
Det skal også innebære alle andre typer tilbud der kjønnsdeling fremmer fysisk trygghet, privatliv og verdighet for kvinner og jenter.
Dette inkluderer fengsler, helsetjenester og sykehusfasiliteter, rusbehandlingssentre, innkvartering for hjemløse, toaletter, dusjer og garderober, og et hvilket som helst annet avgrenset rom hvor individer oppholder seg eller er i en avkledningssituasjon.
Kjønnsdelte enheter konstruert for å møte kvinner og jenters behov skal være av en minst like god kvalitet som tilsvarende for gutter og menn. Disse enhetene skal ikke inkludere menn som hevder å ha en kvinnelig ‘kjønnsidentitet’.
(c) Stater skal «[f]remme forskning, samle data og lage statistikk, spesielt hva gjelder vold i nære relasjoner og ulike former for vold mot kvinner, og ta initiativ til forskning på årsakene, innholdet i, alvoret ved og konsekvensene av vold mot kvinner, og effektiviteten av de tiltak igangsatt for å hindre og råde bot på vold mot kvinner; slik statistikk og forskning skal være allment tilgjengelig»
(UNDEVW, FN-erklæring om eliminering av vold mot kvinner, Artikkel 4 (k)).
Dette innebærer anerkjennelsen av at vold mot kvinner er en av de avgjørende, sosiale mekanismene som plasserer kvinner som kjønn i en underordnet posisjon sammenlignet med menn som kjønn.
Nøyaktig forskning og datainnsamling i forbindelse med vold mot kvinner og jenter, krever at identifiseringen av både overgripere og ofre for slik vold må være basert på kjønn og ikke ‘kjønnsidentitet’.
“Kjønnsdelte data er data som er kryss-referert med kjønn, og gir informasjon separat for menn og kvinner, gutter og jenter. Kjønnsdelte data reflekterer roller, reelle situasjoner, generelle forhold for kvinner og menn, jenter og gutter i alle samfunnsforhold. … Når data ikke er kjønnsdelte, er det vanskeligere å identifisere reelle og potensielle ulikheter» (UN Women, Gender Equality Glossary).
(d) Stater må [i]nnlemme i analyser framstilt av organisasjoner og enheter i FN-systemet om sosiale trender og problemer, slik som den regelmessige rapporteringen om verdens sosiale problemer, undersøkelse av trender i vold mot kvinner». (UNDEVW, FN-erklæring om eliminering av vold mot kvinner, Artikkel 5 (d)).
Dette krever at stater sikrer at identiteten til overgripere og ofre for vold mot kvinner og jenter blir registrert på grunnlag av kjønn og ikke ‘kjønnsidentitet’ av alle offentlige instanser, inkludert politi, påtalemyndigheter og domstoler.
(e) Stater må “[u]tvikle strafferettslige, sivile, arbeidsrettslige og administrative sanksjoner i nasjonal lovgivning for å straffe og råde bot på den uretten kvinner utsatt for vold opplever; kvinner som er ofre for vold skal ha tilgang til rettssystemet og, som sikret i nasjonalt lovverk, til rettferdig og effektiv oppreisning for skaden de har lidt; Stater må også informere kvinner om deres rett til å søke oppreisning [botmiddel] gjennom slike mekanismer” (UNDEVW, FN-erklæring om eliminering av vold mot kvinner, Artikkel 4 (d)).
Dette innebærer at kvinner og jenter har rett til å kunne beskrive kjønnet til deres overgripere. Offentlige instanser slik som politi, påtalemyndigheter og domstoler skal ikke pålegge voldsofre en plikt til å beskrive deres overgripere i tråd med disses ‘kjønnsidentitet’ framfor kjønn.
Les uttalelser fra WHRC Norge med relevans for artikkel 8
Er det lurt at kjønnsidentitet legges til grunn i ALLE situasjoner?
Loven om endring av juridisk kjønn innebærer at det er umulig å skille mellom biologisk kjønn og kjønnsidentitet i ALLE juridiske eller administrative sammenhenger der
Rett til rettferdige vilkår i idrett
Kvinner og jenter har rett til å trygge og rettferdige vilkår for deltakelse i sport.
Statistikk og FNs Bærekraftsmål
Et av de viktigste verktøyene vi har for å motvirke risiko, diskriminering og utnyttelse av kvinner, er statistikk over kvinner og jenters livssituasjon.
Antallet kvinner anmeldt for voldtekt mer enn tre-doblet i året etter selvidentifisering av kjønn
Antallet kvinner anmeldt for voldtekt steg fra en stabil 12 pr år, til 41 i året etter introduksjonen av selvidentifisering i Norge, følge rapporten “Voldtekstsituasjonen
Til Idrettsforbundet og særforbundene
Hvordan vil dere jobbe fremover for å sikre at jenter og kvinner beholder sine rettigheter til å delta trygt, rettferdig og med reell mulighet for fremgang i idretten?
Om stortingets første behandling av prop 66 L
Vi oppfordrer stortingsrepresentantene til å lese Erklæringen om kvinners kjønnsbaserte rettigheter, som viser hvordan konseptet kjønnsidentitet fører til konflikter med kvinners rettigheter, og at disse rettighetene og konfliktene tas med i vurderingene om hvordan man kan gi sårbare grupper bedre rettsvern i Norge.
WHRC Norge om Prop 66L
Kvinner er hunkjønn. Hunkjønn er den av artene som møter all risiko i forbindelse med reproduksjon. For mennesker inkluderer denne risikoen sosiale, økonomiske, juridiske og fysiske faktorer. Kvinners rettigheter er utformet for å motvirke slik risiko. Å fjerne ordet «kvinne» og å endre på definisjonen av kjønn, sletter i praksis kvinners rettigheter, og er et angrep på kvinners menneskerettigheter.