Helse og barns rettigheter
informert samtykke
Det er fysisk umulig å bytte kjønn. Det er like umulig å bytte kjønn som det er å bytte art. Allikevel blir sårbare mennesker, barn og unge fortalt at det er mulig å bytte kjønn.
Vi mener det er kynisk å lyve til sårbare mennesker, og at kjønnsbenektende behandling på mindreårige er et alvorlig brudd på barns rettigheter.
I Norge er det foreldre som har ansvaret for å gi samtykke til kjønnsbenektende behandling på barn under 16 år.
Hvordan kan foreldres samtykke til slik behandling ansees som informert og frivilig, når de blir gitt misvisende informasjon?
WHRC mener kjønnsbenektende behandling på barn er i strid med barns rettigheter.
Pubertetsblokkere og kjønnskontrære hormoner er eksperimentell behandling, som verken barn, voksne eller forskere har godt nok kunnskapsgrunnlag om.
Vi mener slike inngrep må avskaffes som skadelige praksiser.
Les artiklene i Erklæringen som omhandler barns rettigheter her.
Englands High Court har nylig foretatt en vurdering av om barn og mindreårige kan gi informert samtykke til kjønnsbenektende behandling.
Retten kom frem til at informasjonen som gis til barn og mindreårige ikke er tilstrekkelig for at barn kan oppnå Gillick-kompetansen nødvendig for å gi informert samtykke.
De vurderte at det er “høyst usannsynlig” og “tvilsomt” at mindreårige er i stand til å forstå omfanget av risikoen involvert i kjønnsbenektende behandling, spesielt risikoen for infertilitet og tap av seksualfunksjon.
Retten vurderte at behandlere bør søke om rettslig godkjennelse for å kunne utføre kjønnsbenektende behandling på mindreårige.
Vurderingen medfører at behandlere risikerer å bli tatt til sak for medisinsk feilbehandling av barn og unge med kjønnsidentitetsforstyrrelse/kjønnsinkongruens.
England avslutter nå all medisinsk behandling av mindreårige med disse diagnosene, inkludert behandling med bruk av pubertetsblokkere.
Les hele vurderingen her
Hensikten med bruken av pubertetsblokkere har inntil nylig vært forklart som å være for å sette puberteten på pause, slik at barn og unge kan få rom til å utforske kjønnsidentitet uten å føle seg stresset av å gjennomgå puberteten. Beskrivelsen som ofte brukes både i Norge og i utlandet er “pauseknapp”.
I England ble denne beskrivelsen endret etter en undersøkelse i regi av helseforsknings-autoriteten fant at det ikke eksisterer forskning som kan rettferdiggjøre en omtale av pubertetsblokkere som en “pauseknapp”.
Istedet for at pubertetsblokkere omtales som en pauseknapp, bør det omtales som første inngrep i en serie av irreversible kjønnsbenektende inngrep, som medfører svært høy risiko for infertilitet og tap av seksualfunksjon.
Englands High Court vurderte hvorvidt barn og mindreårige har kapasitet til å forstå hva denne risikoen innebærer når de blir bedt om å gi informert samtykke til bruk av slike medikamenter. Dette vurderte retten som “høyst usannsynlig” og “tvilsomt”. Engelsk helsetjeneste avslutter nå all bru av pubertetsblokkere.
Hvor lenge skal Norge omtale bruk av pubertetsblokkere på misvisende måter?
