Biologisk kjønn
Interkjønn er ikke andre typer kjønn
Sjeldne interkjønntilstander brukes ofte som argument om at det eksisterer mer enn to kjønn. Interkjønntilstander brukes også som argument om at det burde opprettes en tredje kjønnskategori.
Dette er feilinformasjon som bidrar til stigmatisering av mennesker med slike tilstander, som ikke ønsker å bli kategorisert som noe annet enn hunn eller hann.
Mer om interkjønn/DSD og om hva mennesker med disse tilstandene tenker om tredje kjønnskategorier i Bufdirs rapport her.
Det eksisterer ikke andre typer kjønn enn hunkjønn eller hankjønn.
Dette inkluderer de sjeldne tilfellene kjent som interkjønn/DSD (variasjoner i kjønnsutvikling) Disse tilstandene ble tidligere kalt hermafrodittisme/pseudo-hermafrodittisme, med referanse til den greske myten om tvekjønnethet. Interkjønn-aktivister har jobbet i årevis med å fjerne disse begrepene fra bruk i medisin, da de ikke reflekterer virkeligheten ved interkjønn/DSD.
Interkjønn/DSD er ikke tredje typer kjønn, og talspersoner og aktivister for interkjønn/DSD-rettigheter har gjentatte ganger uttalt at de ikke ønsker at disse tilstandene skal legges til grunn for å innføre en tredje kjønnskategori.
Studier viser også at mennesker med disse tilstandene ikke fører tilhørighet til LHBTI-organisasjoner eller politikk, og at det å referere til disse tilstandene som eksempler på at biologisk kjønn er mangfoldig, oppfattes som stigmatiserende.
Interkjønn/DSD er kjønnsspesifikke variasjoner i kjønnsutvikling – det vil si, variasjoner som inntreffer kjønnene forskjellig. Dette fordrer at organismen i utgangspunktet har potensiale for en spesifikk kjønnsutvikling, som tilstandet fører til variasjoner i. De to mulige kjønnene mennesket kan utvikles til, er hunkjønn eller hankjønn.
Utviklingen av hankjønn skjer ved tilstedeværelse av et fungerende SRY-gen, som vanligvis finnes på Y-kromosomet. Utviklingen av hunkjønn skjer ved fravær av et SRY-gen.
I svært sjeldne tilfeller kan dette genet ha blitt translokalisert til et x-kromosom. I slike svært sjeldne tilfeller, gitt at SRY-genet og tilhørende kaskader av genuttrykk fungerer, vil det utvikles XX-hankjønn.
Dette fører ikke til utvikling av andre typer kjønn enn hankjønn eller hunkjønn.
I andre tilfeller kan SRY-genet eller tilhørende kaskader av genuttrykk være dysfunksjonelt. Ved fravær av et fungerende SRY-gen eller tilhørende kaskader av genuttrykk, vil kjønnsdifferensierte celler i organismen utvikles til hunkjønn. Dette er fordi alle homo sapiens alltid har et X-kromosom som er arvet av mor, og som med dette gir reserve-gener i tilfeller der gener på det andre kjønnskromosomet er dysfunksjonelle.