Hankjønn skal ikke delta i kvinnelag og kvinneklasse i idretten
WHRC Norge sendte 25.11.20 brev til Idrettspresident Berit Kjøll og særforbundene med krav om å sikre jenter og kvinners rett til rettferdig og trygg utøvelse av idrett i egne jente- og kvinneklasser. Det må sikres at jente- og kvinneklassen ikke inkluderer gutter eller menn, verken i breddeidretten eller i toppidretten, især etter pubertetsalder.
-Vi ber om at idrettsforbundene gjør en juridisk, etisk og vitenskapelig utredning på konsekvensene av at utøvere som har gjennomgått mannlig pubertet, deltar i kvinneklassen og på kvinnelag. Det sier talsperson for WHRC Norge, Christina Ellingsen.
I en kronikk i Aftenposten i dag tar trener, forfatter og langdistanseløper Frode Saugestad opp diskrimineringen som oppstår mot jenter og kvinner i idretten som følge av at menn som identifiserer seg som kvinner, deltar i kvinneklassen i idrett. Saugestads oppfordring til Norges Idrettsforbund og president Berit Kjøll, om å hegne om kvinner og jenters rett til å delta i konkurransesport i kjønnssegregerte klasser, gjenspeiler vårt brev til Idrettsforbundene, av 25.11.20
Saugestad skriver: “Kvinneidrett forbeholdt hunkjønn sørger også for at heder, ære og ikke minst økonomiske muligheter ikke frarøves halve befolkningen. (…) Hvis norsk og internasjonal idrett ikke selv tar grep, spiller vi jentene våre ut på sidelinjen. Så Berit Kjøll og alle andre ledere i idretten: Her er stafettpinnen.”
Selv-identifisering av kjønn i idrett fører til konflikter med jenter og kvinners rett til å utøve idrett i egen jente- og kvinneklasse. Selv hankjønn som gjennomgår hormonbehandling for å oppnå et mer feminint utseende, mister kun noen få prosent av sin tidligere styrke. De beholder sine biologiske fordeler overfor kvinner, med større høyde, tyngre kroppsvekt, kraftigere skjelett, større muskelmasse, sterkere sener og større hjerte-og lungekapasitet. Utøvere som har vært middelmådige som menn (som for eksempel syklisten Veronica Ivy, tidligere kjent som Rachel McKinnon) blir plutselig vinnere når de konkurrerer i kvinneklassen. Dette umuliggjør jenter og kvinners rett til rettferdig og trygg utøvelse av idrett.
Vi ønsker at Norges Idrettsforening ser til World Rugbys vurderinger og konklusjon om hvilket skadepotensiale menn som deltar i kvinnesport kan utgjøre for kvinner. Skadepotensialet er ikke bare mot rettferdigheten i sporten, men i mange idrettsgrener er trusselen også direkte fysisk.
-Inkluderingen av utøvende hankjønn på kvinnelag og i kvinneklasser bryter med FNs Kvinnekonvensjon, sier Ellingsen.
Artikkel 10 (g) i CEDAW, Kvinnekonvensjonen, fastslår at konvensjonspartene skal sikre «de samme muligheter til å delta aktivt i idrett og fysisk fostring» for jenter og kvinner som for gutter og menn. FNs kvinnekonvensjon spesifiserer kvinners kjønnsbaserte rettigheter, og må tolkes som at ordet “kvinne” referer til den biologiske realiteten av at kvinner er hunkjønn.
-Dette innebærer spesifikt at jenter og kvinner har rett til å delta i idrett og fysisk fostring som ett enkelt kjønn, sier Ellingsen.
Det har oppstått juridiske og menneskerettslige konflikter i kjølvannet av at lov om juridisk kjønn i Norge åpnet for selvidentifisering av kjønn i 2016. Samtidig ble kjønnsidentitet, som er definert som den subjektive oppfattelsen av hvilket eller hvilke kjønn man er, inkludert i diskrimineringsvernet. Dette har allerede fått konsekvenser for jenters rett til å bedrive sport og konkurranse, og norske kvinnelag har allerede blitt tatt til sak for diskriminering for å ekskludere hankjønn.
Nå blir kvinners rett til sport og fysisk fostring ytterligere utfordret, ved at kjønnsidentitet er inkludert i paragrafen om hatefulle ytringer. Kvinner har allerede blitt anmeldt for hatefulle ytringer for å forholde seg til FNs Kvinnekonvensjon, også i forbindelse med trening og garderobebruk. Hvordan skal Norges idrettsforbund sikre at kvinner individuelt og kollektivt ikke utsettes for trakassering og straffeforfølgelse for å forholde seg til FNs kvinnekonvensjon i forbindelse med sport og idrett, spør Ellingsen.
Kvinnesport er allerede nedprioritert hva gjelder forskning, økonomisk støtte, tilrettelegging og formidling. Konsekvensene av dette er både kunnskapsgap og lønnsgap – som resulterer i at kvinner allerede nå ikke har likestilte muligheter som menn i idretten.
Hvordan vil Norges Idrettsforbund sikre rettferdighet og sikkerhet for kvinner og jenter?
Hvordan forbereder de seg på å motvirke de juridiske konfliktene og gråsonen der rettigheter forbundet med kjønnsidentitet er i konflikt med FNs Kvinnekonvensjon?
Kvinner har kun hatt rett til å delta i idrett under like vilkår som menn i én kort generasjon. Skal vi være den generasjonen som fjernet kvinners rett til egne sportsgrener?
Talsperson for WHRC Norge, Christina Ellingsen, er tilgjengelig for kommentar, intervju og debatt og kan nås på:
Epost christina@whrc.no
